Smartere produksjon av lokal takstein

På BMIs fabrikk i Årdal produseres en av Norges sterkeste takstein med «ureiste» materialer. Fabrikken jobber kontinuerlig for å minimere miljøfotavtrykket sitt.
Del:

Takstein har blitt produsert på betongfabrikken i vakre Årdal siden den ble bygd og etablert i 1975. I dag huser den produksjonen av Zanda takstein fra BMI. 

– En betongtakstein består av sement, sand og vann - i tillegg til pigmentering og maling. Materialene som brukes er enten kortreiste eller helt «ureiste». Sanden får vi fra naboen NorStone Årdal. Sanden går rett inn i vår fabrikk, så den krever null transport. Vannet er helt lokalt, og sement kommer med skip fra Brevik, forteller fabrikksjef Ronny Hus.

I Årdal blandes det 240 tonn med betong daglig. BMI er opptatt av at fabrikken produserer takstein på den smarteste og minst belastende måten. Derfor er det investert mye i å forbedre teknikken ved produksjon og logistikk de senere årene.

– Vi har for eksempel veldig store sementsiloer hos oss for å kunne bruke båttrafikk. Med båttrafikk er vi avhengige av å ta inn store mengder sement samtidig. Nå tar vi inn et skip én til to ganger i måneden, avhengig av produksjonsnivået, sier Hus.

– Hvis vi hadde brukt tungtransport, hadde vi vært avhengige av to fulle vogntog per dag med sement. Det hadde ført til mye høyere CO2-utslipp.

BMI Årdal - fabrikk

Utforsk

Gjenbruk i fokus

Væsken som brukes til produksjon av takstein er vann og maling. Vann som brukes i prosessen eller til rengjøring tas opp og renses, slik at det kan gjenbrukes. Det samme skjer med malingsrestene.

– Vi slipper ikke noe ut fra vår fabrikk. Her skal alt gå til gjenbruk. Vi har opparbeidet en egen plass med en oljeutskiller som ikke gir noe påvirkning på naturen, forklarer Hus.

Fabrikksjefen legger til at alt annet avfall blir sortert. Deretter gjenbrukes det eller leveres til et godkjent mottak. I 2018 tok Hus initiativ til en analyse av produktene, der målet var å finne ut av om produktene som vrakes underveis i prosessen trygt kan gjenbrukes til for eksempel fyllmasse, uten å ha en negativ påvirkning på miljøet. Kiwa Norge gjennomførte analysen og rapporten.

– Noen produkter vrakes fordi de ikke har god nok kvalitet. Det er synd om disse ressursene ikke kan gjenbrukes. Derfor ble vi veldig glade da rapporten konkluderte med at det ikke er identifisert noen stoffer i råvarene som gir grunn til bekymring for helse- og miljøfare.

Hovedkomponentene i Zanda takstein er uorganiske stoffer i form av sand, sement og jernoksidpigmenter som ikke er fareklassifisert.

– Resultatet overrasket meg ikke, men det er godt å ha det svart på hvitt. Det hadde ikke vært mulig eller forsvarlig å legge takstein på tusenvis av hustak hvis det var skadelig for miljøet, sier Hus, og legger til:

– Langtidsplanen til BMI er at restene fra produksjonen skal kunne gjenbrukes og igjen få en ny sjanse til å bli til en av markedets sterkeste takstein. Inntil det skjer, kan de som måtte ønske få bruke materialene til fyllmasse i bygg.


Enorm styrke og høy kvalitet på Zanda


Den mest ideelle bruken av ressurser vil være å produsere en takstein som aldri må byttes. Derfor er det viktig å produsere en solid stein som holder seg estetisk pen lengst mulig.

– Vi har et høyere styrkekrav internt enn det produkt standarden krever. Underveis i prosessen sikrer vi kvaliteten. Noe av det første vi gjør er å måle tykkelse og vekt. Deretter ligger steinen normalt i minimum to uker for å bli sterk nok. I løpet av disse to ukene tar vi flere prøver av steinen i et laboratorium, forklarer Hus.

Mellom åtte til ti kvalitetstester gjennomføres for å sikre at steinen har kvaliteten som trengs for å ligge på hustak i flere generasjoner.

– Mange velger å skifte takstein etter 40 år, for eksempel på grunn av feil på undertaket. Da heises steinen ned, og i mange tilfeller kan man i teorien heise den samme steinen opp på taket igjen. Mange velger likevel å ikke gjøre det, for eksempel på grunn av mosevekst.

For å sikre at taksteinen kan gjenbrukes, jobber BMI nå med å lage maling som hindrer vekst av mose.

– Samtidig er det viktig at de som legger tak har god kontroll på undertak og underliggende konstruksjon. Det er synd å velge en sterk og langvarig takstein, for å så måtte bytte den fordi man ikke har prioritert kvalitet på hele taket. Denne typen bruk av ressurser hører ikke hjemme i dag eller i fremtiden, sier han.

En juvel for lokalsamfunnet


På fabrikken i Årdal jobber det 30 ansatte. Alle er lokale.

– Her er det en enorm stolthet for fabrikken og produktene som produseres. Lokalsamfunnet vet at en av de sterkeste og beste steinene i markedet lages her, sier Hus, som selv brenner for lokalt næringsliv.

Han roser de ansatte for å hele tiden se muligheter til å gjøre fabrikken enda grønnere.

– Målet er å kunne drive forretningen i lang tid uten negativ påvirkning på omgivelsene. Vi er langt på vei, men ikke i mål. Vi jobber hele tiden med å bli mer effektive, pakke varene smartere og se muligheter for forbedring, slik at miljøavtrykket vårt blir mindre.

Det eneste vi slipper ut fra fabrikken i Årdal, er tak som varer

Det eneste vi slipper ut fra fabrikken i Årdal, er tak som varer

I Årdal har vi produsert takstein i snart 50 år
Smartere produksjon av lokal taksteinSmartere produksjon av lokal takstein
Del: