Din nettleser er utdatert. Vennligst oppdater din nettleser.

Gode holdninger, gir gode handlinger

Takstein har blitt produsert på betongfabrikken i vakre Årdal siden den ble bygd og etablert i
1975. I dag huser den produksjonen av Zanda takstein fra BMI.

– En betongtakstein består av sement, sand og vand. Materialene som brukes er enten
kortreiste eller helt «ureiste». Sanden får vi fra naboen NorStone Årdal. Sanden går rett inn i
vår fabrikk, så den krever null transport. Vannet er helt lokalt, og sement kommer med skip
fra Brevik, forteller fabrikksjef Ronny Hus.

I Årdal blandes det 240 tonn med betong daglig. BMI er opptatt av at fabrikken produserer
takstein på den smarteste og minst belastende måten. Derfor er det investert mye i å
forbedre teknikken ved produksjon og logistikk de senere årene.

– Vi har for eksempel veldig store sementsiloer hos oss for å kunne bruke båttrafikk. Med
båttrafikk er vi avhengige av å ta inn store mengder sement samtidig. Nå tar vi inn et skip én
til to ganger i måneden, avhengig av produksjonsnivået, sier Hus.

– Hvis vi hadde brukt tungtransport, hadde vi vært avhengige av to fulle vogntog per dag
med sement. Det hadde ført til mye høyere CO 2 -utslipp.

En juvel for lokalsamfunnet

På fabrikken i Årdal jobber det 30 ansatte. Alle er lokale.


- Her er det en enorm stolthet for fabrikken og produktene som produseres. Lokalsamfunnet vet at en av de sterkeste og beste steinene i markedet lages her, sier Hus, som selv brenner for lokalt næringsliv.

Han roser de ansatte for å hele tiden se muligheter til å gjøre fabrikken enda grønnere.


– Målet er å kunne drive forretningen i lang tid uten negativ påvirkning på omgivelsene. Vi er

langt på vei, men ikke i mål. Vi jobber hele tiden med å bli mer effektive, pakke varene

smartere og se muligheter for forbedring, slik at miljøavtrykket vårt blir mindre.

ansatte som prater på fabrikk

Gjenbruk i fokus

Væsken som brukes til produksjon av takstein er vann og maling. Vann som brukes i
prosessen eller til rengjøring tas opp og renses, slik at det kan gjenbrukes. Det samme skjer
med malingsrestene.

– Vi slipper ikke noe ut fra vår fabrikk. Her skal alt gå til gjenbruk. Vi har opparbeidet en egen
plass med en oljeutskiller som ikke gir noe påvirkning på naturen, forklarer Hus.

Fabrikksjefen legger til at alt annet avfall blir sortert. Deretter gjenbrukes det eller leveres til
et godkjent mottak. I 2018 tok Hus initiativ til en analyse av produktene, der målet var å
finne ut av om produktene som vrakes underveis i prosessen trygt kan gjenbrukes til for
eksempel fyllmasse, uten å ha en negativ påvirkning på miljøet. Kiwa Norge gjennomførte
analysen og rapporten.

– Noen produkter vrakes fordi de ikke har god nok kvalitet. Det er synd om disse ressursene
ikke kan gjenbrukes. Derfor ble vi veldig glade da rapporten konkluderte med at det ikke er
identifisert noen stoffer i råvarene som gir grunn til bekymring for helse- og miljøfare.

Hovedkomponentene i Zanda takstein er uorganiske stoffer i form av sand, sement og
jernoksidpigmenter som ikke er fareklassifisert.

– Resultatet overrasket meg ikke, men det er godt å ha det svart på hvitt. Det hadde ikke
vært mulig eller forsvarlig å legge takstein på tusenvis av hustak hvis det var skadelig for
miljøet, sier Hus, og legger til:

– Langtidsplanen til BMI er at restene fra produksjonen skal kunne gjenbrukes og igjen få en
ny sjanse til å bli til en av markedets sterkeste takstein. Inntil det skjer, kan de som måtte
ønske få bruke materialene til fyllmasse i bygg.
Mellom åtte til ti kvalitetstester gjennomføres for å sikre at steinen har kvaliteten som
trengs for å ligge på hustak i flere generasjoner.

– Takstein av betong blir sterkere og sterkere i opptil 12 år. I begynnelsen er det derfor viktig
at den er sterk nok til å kunne transporteres og tekkes uten at det skjer skader, sier Hus.

Han legger til at Zanda takstein har 30 års garanti, og at den har en levetid på over 50 år.

– Mange velger å skifte takstein etter 40 år, for eksempel på grunn av feil på undertaket. Da
heises steinen ned, og i mange tilfeller kan man i teorien heise den samme steinen opp på
taket igjen. Mange velger likevel å ikke gjøre det, for eksempel på grunn av mosevekst.

For å sikre at taksteinen kan gjenbrukes, jobber BMI nå med å lage maling som hindrer vekst
av mose.

– Samtidig er det viktig at de som legger tak har god kontroll på undertak og underliggende
konstruksjon. Det er synd å velge en sterk og langvarig takstein, for å så måtte bytte den
fordi man ikke har prioritert kvalitet på hele taket. Denne typen bruk av ressurser hører ikke
hjemme i dag eller i fremtiden, sier han.