Grønne tak - mer enn en estetisk trend

I Norge har vi lange tradisjoner med torv og gress på taket. I dag har de gamle tradisjonene blitt en trend i byene, og det er ikke kun fordi det er estetisk vakkert. Grønne tak har svært nyttige funksjoner i en tid der byer fortettes og hyppigere ekstremvær er et faktum.

Når vi i dag bruker betegnelsen grønne tak, snakker vi ikke lenger bare om torvtak på gamle laftede tømmerhus og hytter på fjellet. De siste årene har det blitt mer og mer vanlig at også boliger med flate tak og næringsbygg har vegetasjon på taket. I tillegg til at det ser pent ut er det nemlig også et svært viktig tiltak for å tilpasse bygningene klimaet vårt.

Demper flomfaren

Som følge av klimaendringene, ser vi stadig oftere kraftigere nedbør og flom. Dette medfører problemer for avløpsnettet i byene som i dag ikke er dimensjonert for å ta unna slike ekstreme nedbørsmengder. Vegetasjon på grønne tak suger til seg regnvannet, noe som demper mengden av vann som renner ned fra taket og i avløpsnettet. Dette gjør at man unngår å overbelaste avløpsnettet i urbane områder, og at gater og kjellere oversvømmes. Grønne tak reduserer dermed også behovet for å oppskalere avløpsnettet i de stadig voksende byene og tettstedene i Norge.

I tillegg til den viktigste funksjonen med å håndtere lokalt overvann og redusere flom, har grønne tak også flere gode fordeler:

• Øker takets levetid: Grønne tak beskytter mot UV-stråler og intens varme og har dermed betydelig lenger levetid sammenlignet med takpapp. Forutsatt at taket er bygget og tekket riktig.
• Et grønnere og bedre bymiljø: Grønne vekster reduserer skadelig klimapåvirkning fra biltrafikk og annen forurensing slik at den lokale luften blir bedre.
• Ser penere ut: En grønn oase gjør bygget og hele det omliggende området mer attraktivt.
• Energieffektivt: Vegetasjon absorberer varme og kjøler bygningen på varme dager, og på kalde vinterdager isoleres kulden ute slik at oppvarmingsbehovet reduseres.
• Mindre snørasfare: Vegetasjonen skaper friksjon som gir mindre snørasfare.
• Reduserer støy: Grønne tak kan redusere lavfrekvent støy med 40–60 desibel
• Økt biologisk mangfold: Grønne tak innbyr til nye leveområder for fugler, sommerfugler og pollinerende insekter, og kan også tilrettelegges som levested for ”rødlistearter”.
• Kortreist mat: Grønnsaker og urter kan dyrkes på taket, hvilket kan være både sosialt, morsomt og nyttig.
• Arena for sosiale sammenhenger: Familie, venner og kolleger kan møtes for daglige korte treff eller hyggelige tilstelninger på taket.
• Rekreasjon: Grønne tak skaper gode omgivelser for hvile og ro.
• Miljøsertifisert: Grønne tak inngår ofte som komponent i miljøsertifisering av bygg.
• Bedre oppfølging av takflatene: Flere folk på taket gir flere som tidlig kan oppdage eventuelle skader slik at de blir tatt tak i før reparasjonene blir for omfattende og kostbare.

Grønne tak deles ofte inn i to hovedtyper; ekstensive og intensive. Ekstensive tak er de som krever minst vedlikehold, fordi det benyttes planter som tåler tørke, lite jord og næringsfattige vekstforhold. Gress, mose, sukkulenter og planter fra Bergknappfamilien er mye brukt. Ekstensive tak kan også ettermonteres på eksisterende bygninger. Intensive tak har derimot et tykkere lag med jord slik at det kan utformes en takhage med de fleste arter, busker og mindre trær. Denne type tak krever mer stell og vedlikehold på samme måte som et vanlig park- og hageanlegg.

Hva er den beste løsningen for grønne tak i Norge?

På oppdrag for Miljødirektoratet startet Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i 2014 et studie av åtte grønne tak i syv norske byer med geografisk spredning og ulike klimatiske forhold. Takene var lokalisert i Oslo, Bærum, Drammen, Sandnes, Bergen, Trondheim og Tromsø. Prosjektet undersøker hvilken vegetasjonsoppbygning som er mest gunstig, og hvordan ulik oppbygning av takene påvirker avrenning under ulike klimaforhold. Prosjektets mål er å vurdere hvorvidt grønne tak er egnet til å holde igjen nedbør i ulike klimasoner med forskjellige klimatiske forhold, samt eventuelle ulemper ved grønne tak som klimatiltak.

– Mye av kunnskapen vi har om grønne tak er fra varmere strøk. Det er kunnskap som ikke direkte lar seg overføre til norske forhold. Vi trenger å vite mer om hvordan vi skal skreddersy våre grønne tak her i nord, slik at de kan bidra best mulig når vi skal håndtere større nedbørsmengder framover, sier Ellen Hambro direktør for Miljødirektoratet i «Grønne tak i et kaldt klima” på direktoratets nettside.